Dette fant jeg - Del 2 Minimalisme

solsikker.jpeg

Alle bildene, minnene, gamle brev, bøker jeg engang likte, ideer jeg en gang hadde, skjerfet jeg så inderlig ønsket meg, penger jeg en gang brukte. Alt kommer frem. Å rydde så drastisk jeg nå har gjort er til tider opprivende. Som å finne brevet fra Mormor fra november 1990, finne skoledagbøker og tanker om da jeg ble mamma for 1. gang. Bilder fra bryllupsdagen - som nå 14 år etterpå, ikke ga den fremtiden vi så for oss.

Å rydde er ett oppgjør, med den jeg en gang var, med de verdiene jeg har hatt, med de relasjonene som kom og gikk. Det var på et tidspunkt tårevått og vanskelig - spesielt de fire eskene som bare har bodd i boden i alt for lenge.

Jo mer jeg har blitt kvitt - jo tydeligere blir det hva som skal få plass. Hva som fortjener tid, energi og penger. 

Sykkel, nabobil og gode tomater:

Jeg har begynt å sykle – jeg liker det ikke enda, jeg syns det er skummelt. Men jeg får sett verden på en ny måte, enn gjennom bilvinduet. Det er en god frihet i å komme seg frem uten bruk av motor.

Jeg tenker og at vi burde delt mer på bilene våre – derfor skal jeg registrere min bil på nabobil.no og jeg liker at bilkollektivet og andre løsninger dukker opp. Fint å kunne ha tilgang på bil når jeg trenger det, men det er jo ikke hver dag!

Plutselig har mat fått en ny betydning i livet, å finne gode tomater, smake på nye grønnsaker, urter, fisk – bruke tid på matlaging, denne oppdagelsen har så vidt startet. Her er det stort potensial for teambygging i familien, involvere ungene i matlaging og skape litt hverdagsmagi på kjøkkenet – helt uten wi-fi!

Tid

Når det er mindre ting, er det mindre og rydde. Det sier seg selv. Når vi vet hvor alt er, og alt har en fast plass da gjør det at hverdagen sklir bedre, fra tidlige morgener med gymtøy, matpakker og klær til alle sammen – når vi vet hvor alt er slipper vi sure miner og frustrerte diskusjoner.

I dette huset hadde jeg 9 sakser når jeg samlet dem alle, jeg hadde over 20 fyrstikkesker, 5 hammere, penner og tusjer i hundretall, ubrukte lamper, smykker jeg aldri bruker, hårpynt i fleng, en stor eske med ledninger, gamle PC’er...

Hver lørdag skulle jeg alltid se i butikker, hva er nytt, hva må jeg ha nå? Når jeg kunne sjekke en ting av listen – så var det videre til neste innkjøp. Dette skapte masse stress i meg. Jeg følte alltid det var noe jeg måtte ha.

Nå har jeg mer tid til det som betyr noe. Yoga og mer tid til trening skal prioriteres fremover, men viktigst av alt for meg er å skape tid og rom til - å være. Sammen.

Penger

Jeg er ute av bevisstløsheten. 55,- for en kaffe, 39,- for en flaske vann, 89,- for et magasin, 199,- for en ny notatbok, 35,- for bussen, 299,- for en ny kjole på HM, alle disse kjøpene har jeg hatt altfor mange av. ”Alle” har jo råd til 49,-.. greia er bare at det summerer seg opp til noen enorme summer over tid.

Tips: Kjæresten min har nå lært meg at hver gang jeg vil kjøpe noe, må jeg tenke at jeg må tjene det dobbelte for å dekke det inn. Så den toppen på COS til 590,- blir plutselig 1180,- og da er det ikke verdt det lenger for meg.

Jeg har og begynt å tenke – kommer jeg til å like dette plagget, denne tingen om 5 år, 10 år?

Ett av de beste kjøpene jeg har gjort, er en veske som jeg har hatt siden jeg var 16 år. Vi var på skoletur med fransken i Paris. Vesken kostet 3000,- – jeg husker alle syns jeg var helt gal som kjøpte den. Den er like fin i dag og jeg er sikker på at jeg har den så lenge jeg lever. Tar man summen og fordeler på ganger man vil bruke plagget får vi en mer bærekraftig måte å kle oss på. 

Dette handler om hvilke TING som er verdifulle, kontra det som er ubevisst forbruk. Denne oppdagelsen har og ført til at jeg vil ta bedre vare på det jeg har, sy igjen hull, gå på renseriet, skredderen, skomakeren. 

Bærekraftig forbruk

Mitt engasjement er veldig fokusert på det jeg driver med. Jeg heier på miljøsaken - så klart, men jeg vet lite om det, og bruker ikke energi på å sette meg inn i nyeste forskning. Jeg velger økologisk så ofte jeg kan og spiser ikke kjøtt, ellers sorterer jeg som alle andre.

Nå, når jeg ryddet og så de enorme mengdene ting jeg har hatt – er jeg og blitt mer bevisst på om de tingene jeg kjøper vil være med meg lenge. Om jeg kommer til å sette pris på dette om 2 år, 5 år, 10 år? Kan noen andre kan bruke det etter meg?

Jeg har og begynt å sjekke bruktmarkedet når det er noe jeg trenger til huset, meg selv eller guttene. Tenk på alt søppelet vi generer og alt som produseres for at vi konsumerer – det er helt vilt. Jeg har og begynt å tenke nytt om gaver – det får du mer om i del tre.

Energi

Du vet den følelsen av å prøve å slappe av – men så vet du at det er noen ting som burde vært gjort, noe som skulle vært ryddet, noe som skulle sorteres. Å ha oversikt gir en form for kontroll, kontroll gir meg ro. Dessuten er det deilig å sitte i et ryddig rom og trives.

Hvilepulsen finner meg. Jeg liker meg selv med hvilepuls.

Hvor mange hytter har du?

Tidligere i uken, satt jeg ved siden av noen på flyet - som hadde mer enn en hytte, i 45 min satt de og snakket om alt styret med maling, håndtverkere, logistikk – den ene eiendommen etter den andre og alt styret. Ikke en setning om hvor mye de gleder seg til å være der eller noe positivt ... – så tenkte jeg for meg selv....

... hva i all verden er det som gir ro, fred, avkobling og glede?

For meg. Færre ting. Fokus på det som betyr noe, kognitivt – men ikke minst i form av hvordan jeg bruker min energi, tid og penger.

Mer tid til mennesker (familie, venner og en tilfeldig forbipasserende på gata), mer tid til å ta vare på meg selv (her kommer snart yogaen inn i bildet), være ute i naturen, sove, skape, lese, lære, formidle, lage mat, oppdage, nyte, puste, føle, se, lukte, smake, lytte.

Hva handler dette egentlig om? - Del 1 Minimalisme

tu-tu-322210-unsplash.jpg

Hvis jeg går ned 10 kg, trener yoga hver dag og rydder hele huset, kanskje livet mitt blir skikkelig bra da? Jeg var midt i skilsmissen og ganske desperat på å få oversikt over livet. 

Hvem er jeg nå? Hvordan blir resten av livet? Hva er det egentlig som betyr noe? Hva vil jeg skape med de dagene jeg har? Disse spørsmålene hadde jeg tenkt på lenge, rent mentalt hadde jeg gjort mye på verdi-siden.

Situasjonen var ny for meg. På mine 30 år - hadde jeg aldri bodd for meg selv. Nå fikk jeg 50% av tiden alene. Jeg hadde lyst på kontroll, oversikt, sikkerhet. 

Så begynte jeg med å rydde...

Jeg startet med å lese Marie Kondos "Magisk opprydning." Boken var bra den - den sier mye om å sortere og ordne. Så hva gjorde jeg? Jeg dro til IKEA for å kjøpe oppbevaringsbokser - mhm, enig - det var teit.

Jeg organiserte tingene mine, flyttet dem rundt. Så endringen ble ikke så stor med det samme.

Det har tatt to år og komme der jeg er nå. Mye har endret seg. Dette påvirket meg mest:

"Minimalism" satte i gang tankene ...

Netflix dokumentaren med dette navn fikk meg til å gå en ekstra runde over kjøkken og i klesskapet. Den fikk meg og til å begynne å reflektere over mine egne mønster, hvorfor går jeg ofte i butikker når jeg er på ferie? Hvorfor er jeg redd for å gå glipp av noe? Hva trenger jeg egentlig? Hvor går pengene? Hvem vil jeg være og hvordan identitet skaper jeg meg gjennom tingene mine?

"Essentialism" og "The subtle art of not giving a fuck"

To bøker jeg leste i fjor sommer som ga meg mye inspirasjon på det og ta enda mer konkrete valg - hva vil jeg si nei til? Når livet er så innholdsrikt - hva vil vi luke bort. De fleste følger flokken, det kan være mye bra med det - men hva vil jeg ikke bli med på? 

Selfridges og uteliggeren

Jeg var i London rett før jul. Da kom ubehaget. Varehusene i all sin prakt - nydelige vindu, "With love..." i neonskrift på fasaden. Lyset, støyen, tett med folk fra hele verden som skulle kjøpe, kjøpe, kjøpe, varmen fra kredittkortene sprer seg. kaotisk og veldig lekkert. Jeg måtte ut - jeg kjente på kvelningsfølelsen. Rett utenfor ligger det et menneske i en slitt sovepose i kulden og tigger etter penger. Jeg vet at dette ikke er revolusjonerende nytt. Det gjorde likevel at jeg ville gå noen ekstra runder med meg selv. Hvordan vil jeg leve? Hva vil jeg bruke penger og energi på?

Morsdagen alene med "Goodbye things"

På morsdagen i februar kjøpte jeg meg en gave. Jeg var nemlig alene denne dagen, noe som er rart når jeg er mor til tre sønner. Gaven var boken "farvel ting". Jeg ble hektet allerede på Gardermoen og jeg leste den ut samme dag. Like etter begynte jeg å tømme bokhyllene, kjøkkenskapene, sminke, smykker, klær, sko, vesker - alt jeg klarte å bære selv og sortere i. Og jeg tok ikke bort det som skulle bort. Jeg tok det som skulle bli. Resten skulle selges, gis bort eller resirkuleres.

Ryddeferie og oppbevaringsrom

Påskeferien ble til ryddeferie - jeg hadde container og tømte loftet, samt boden nede. Det var det jeg hadde av oppbevaringsplass. Jeg skrev en liste over hva som måtte lagres i boden - som 

  • Verktøy
  • Maling
  • Julepynt
  • Ski og sesongsportsutstyr
  • 17.mai/Halloween/Påskedekorasjoner
  • En boks med barndomsminner, albumer og bilder

Resten må ut. 

Nå er loftet tømt, boden er oversiktelig - selv om jeg skal ta en runde til der.

I stuen har jeg ingen overflødige ting. Kommoden er nydelig fin å se på - skuffene er tomme. Jeg har bare de tingene (vaser, lysestaker, servise, glass) som jeg er veldig glad i. Resten er gitt bort eller solgt. I de øverste hyllene på kjøkkenet som alltid er vanskelige å nå - der er det ingenting.

Vi har solgt rollerblades, duplo, lego og togbane, bøker, sko, klær og mye mer.

Du må gjerne se filmen og lese bøkene - men alt i alt så handler dette om verdier - hva skal få plass i ditt liv? Hva er ting verdt og hva koster tiden din?

Når jeg er hjemme nå ser jeg kritisk på alt jeg eier - skal dette få være med videre? Er det verdifullt for meg? Trenger jeg dette? 

Mer om hva jeg har funnet i prosessen, yoga og de 10 kiloene kommer jeg tilbake til i del 2.

Stress (Podcast)

matthew-henry-58760-unsplash.jpg
  • Hvordan snakker vi om stress og hva er det som gjør det så vanlig å være stresset?
  • Hvordan ønsker vi å bli møtt i stressede perioder? Er stress negativt eller positivt? 
  • Mine erfaringer, kunnskap og råd samt Lars sine tips og triks for å mestre stress.

Det var nettopp en uke her - som var ganske drøy, noen dager og uker er så intense at det er nesten morsomt. Jeg kjenner og mange som har blitt utbrent og som har kjørt for hardt for lenge. I denne episoden håper jeg du vil kjenne at det er noe som er mulig å endre. 

Anbefaler i samme slengen denne ted talken:

Livsgnist? Nei takk...

flowers.jpg

Snø i mars, DAB radio, høy skatt, travelhet og lenge til vi blir pensjonert. Heldigvis er ikke 1. eller 17. mai på en søndag i år - det hadde veltet hele våren. 

Her en dag hadde jeg kurs for en gjeng som ikke hadde noe særlig bra arbeidsmiljø. En og en kom inn i rommet - der jeg stod klar for å si hei og ta imot dem. De ser ned - møter ikke blikket mitt, mumler forsiktig "hei" om de lager lyd i det hele tatt. Etter en stund kommer det inn en dame - hun ser med forskrekkelse at det ligger notatblokk og penn på bordene der de skal sitte. Hun sier høyt - "å herreguuuuud - må vi notere?!"

Litt senere i samme kurs skulle vi ha mat - da hadde ikke vedkommende som til vanlig ordnet tallerkener og bestikk fått beskjed. Hun ble sittende. Jeg fant til slutt kjøkkenet selv. Når hun ikke hadde fått beskjed tidligere var det ingen bjeller som ringte om at hun kanskje kunne gjøre noe med saken når det trengtes i det øyeblikket. 

Dette er ikke helt hverdags - men ikke så langt ifra. Det virker som om noen har gitt opp - de har ingen ambisjon igjen for livet sitt - det handler bare om å holde ut... Livsglede, "nei takk" liksom? 

Hvis du ikke liker der du er - vær så snill og flytt deg (psykisk og muligens fysisk) du er ikke et tre! Klaging og surmuling, negativitet og problemfokus - det smitter sterkere enn det hissigste magevirus. Holdninger, tanker, verdier og atferd kan trenes på akkurat som alle andre muskler.

Her er mine beste øvelser for å styrke livsglede/gnistmuskelen:

1. Øv deg på å se behov rundt deg - det føles veldig godt for livsgleden å bidra, bety noe for andre, hjelpe til - vær et redskap i samfunnet, og tenk da vi har et stort spekter, noen kan være gravemaskin, andre neglesaks. Veldig forskjellige oppgaver - men begge gjør en forskjell. Finn din greie - det du er god på og liker. Verden trenger at vi hver enkelt bidrar positivt med det vi kan.

2. Snakk om det du frykter mest med en du stoler på, som gjør deg godt. Når vonde følelser deles gjør de mindre vondt. 

3. Kjernemuskelen i livsgledemuskulatur er takknemlighetsmuskelen, vi kommer ikke utenom. Hva er du takknemlig for akkurat nå? Hva tror du andre syns du er heldig for?

4. Se deg selv på ny. Tren deg opp til å bli glad i den du ser i speilet. Ta vare på deg selv. Legg inn i kalenderen denne uken - tid og energi til deg selv. Gjør det nå! Lag en liste over hva du liker, dine preferanser!

5. Bli bevisst hvordan du snakker både inni hodet ditt og det du sier ut. La det gå en dag, kanskje to helt uten klaging. (klaging er noe helt annet enn å si at du har det tøft eller at det er ting i livet som er vondt akkurat nå, jeg snakker om sånn der været, trafikken, jobben du ikke liker, folk som irriterer deg, sånn negativt sladder som ikke fører med seg noe godt for noen.) 

6. Ingen av oss overlever livet. Jeg snakket med en venninne for en stund siden om det at hun kanskje ikke blir så gammel som hun hadde håpet. Hun har uhelbredelig kreft. Hun sier at livsperspektivet endrer seg når man lever med sykdom. Jeg tenker alltid at hver dag kan være den siste, ikke som at det skremmer meg - men mer som en motivasjon til å leve mest mulig. Til å bevege meg videre fra det som ikke funker, til å gi og være til nytte. Det er markløftet og knebøyen i livsgledetrening, å sette pris på dagene - siden livet er en gave vi ikke vet hvor lenge vi har. 

Endelig mandag! 7 ting vi kan lære av Marius

fullsizeoutput_6609.jpeg

I begynnelsen trodde jeg at Marius var utelukkende opptatt av sånn - gi F - jobb hardt, press deg selv - bli best hele tiden greier. Jeg tok feil. Nå skal jeg fortelle hvorfor Marius er en skikkelig favoritt for meg og hva jeg lærer av han:

  1. Marius deler raust av sine smeller i livet som kan være ganske skamfulle for mange - han bryter barrierer og byr på seg selv for å hjelpe andre.
  2. Marius er lojal og har skikkelig stayerevne. Han går inn for det han sier og fokuserer på det som skal til for å nå de målene han og teamet setter seg.
  3. Marius er mer enn bare prat. Han tar toget fra Larvik til Oslo (2 timer hver vei) for å hjelpe til på min boklansering før han toger hjem igjen samme kveld. Han stiller opp og gir, gir og gir.
  4. Marius er ekte han har et hjerte av gull, han vil virkelig bare gjøre verden litt bedre med å hjelpe barn, ungdom og voksne til å tenke bedre tanker og gjøre hverandre godt. 
  5. Marius har en enorm evne og vilje til å glede seg på andres vegne - dette får jeg nyte godt av og gjør at jeg ofte deler bra ting som skjer med han. Jeg vet at han blir skikkelig glad med meg. Og som vi vet når følelser som kjennes gode deles - forsterkes de.
  6. Marius jobber smart, fokusert og hardt  - han tenker langsiktig og bygger stein på stein. Han mener at alt er mulig, og er en av de veldig få jeg kan drømme stort med. Han lever og ånder det han driver med. Det er enormt inspirerende.
  7. Marius holder oppe dører både i hverdagen og mer metaforisk. Han fremsnakker, bygger team og åpner dører for nye muligheter. 
fullsizeoutput_65f8.jpeg

I dag har Marius bursdag og jeg har lyst at han skal få litt mer enn det han gir akkurat idag. For Marius er et pluss menneske, en sol og en verdistemme som kjemper for alt som er godt og viktig for oss. Han skriker ikke etter oppmerksomhet - han fremhever ikke seg selv - derfor vil jeg gjøre det, fordi sånne som Marius trenger vi. Han er en del av Fearless Mind og du finner han på instagram @mariussoerlie.

Imorgen er det "The international day of happiness" - tenk gjerne over hvem som gir deg ekstra glede - si det til dem og husk alltid at delt glede er dobbelglede!