Du er ikke alene, rar, spesiell eller unik!

phil-coffman-161251.jpg

Behovet for å høre til - være en del av noen flere - kjenne mindre på selvstendig individualitet jeg, meg og mitt - og mer på fellesskap, flokk, oss og vi. Det har vært mitt ønske lenge - og er nok nært kjernen på hvorfor jeg gjør det jeg gjør.

"Jeg passer ikke inn noe sted, jeg har ingen gjeng." "Jeg føler meg annerledes. Er jeg rar? Er de andre rare?" Kanskje du tenker dette innimellom, det har hvertfall jeg gjort mange ganger - tankene mine går der fortsatt noen dager. Enten er jeg ikke hipsteraktig nok, ellers mangler jeg det "normale" - av og til gjør jeg for mye ut av meg, andre ganger ekskluderer jeg meg selv fra andre nordmenn - jeg er jo ikke "sånn", det er bare resten. Jeg burde vært født i et annet land også videre. 

En av de tingene som kan få frem misunnelsen min er på dem som har en gjeng, kanskje hatt den samme gjengen "alltid". De tilhører.  De vet hvem som er med på 17.mai og nyttårsaften - det er ukomplisert - det er jo gjengen. I gjengen ser jeg for meg lojalitet, takhøyde, glede, sorg, tillit og hjelpsomhet. Jeg har nok glorifisert disse gjengene litt. Sorgen over å ikke ha noen gjeng har fulgt meg i endel år - nå tenker jeg at jeg tilhører mange gjenger, ikke helt men delvis. Og på slutten av dagen tilhører jeg meg selv, hvor enn jeg er, har jeg en plass. Det er en lettelse å tenke sånn. Hvorfor skulle jeg ikke høre til? 17.mai og nyttårsaften kan jeg invitere bra folk til, jeg trenger ikke å sitte som et offer for mangel på en barndomsgjeng.

Over lang tid har jeg jobbet med disse endringene i tankene mine:

1. Snu fokus fra ditt eget hode:

Å føle seg utenfor handler innimellom om å være altfor mye i eget hode. Hvordan ser jeg ut? Sa jeg noe dumt nå? Ser det ut som jeg er alene her? Hva tror folk om meg nå? SNU dette til - Hvem kan jeg gi en godfølelse nå? Hvem står alene her? Nå skal jeg få noen andre til å føle seg sett. Det handler jo ikke bare om meg!

2. Se etter likheter

Er du fokusert på å se etter hvorfor du er annerledes, vil du alltid finne bevis på det. Ser du etter hva som binder oss sammen - fokuserer du på været for eksempel da har vi alle noe å snakke om. Andre spørsmål som kan stilles er jo - hvordan har du det? Hva tenker du på om dagen? Hva er du engasjert i? Hva fikk deg til å kommer her idag? Se utover, grav frem nysgjerrigheten din. Du er sannsynligvis ikke så rar, unik og annerledes som du tror... 

Let etter bevis på at vi hører til og våg å tro på det. Det kjedelige er jo at vi kommer til å finne ut at vi er ganske så like og at vi ikke er så spesielle som vi liker å tro. 

(Dessuten så vet jeg ingenting om hvor spennende det er å være i en gjeng som har kjent hverandre i 10-20-30-40 år, kanskje jeg skal slutte å savne noe jeg ikke vet hva er.)

For mer på dette temaet sjekk: Brene Browns - Braving the Wilderness! + En podcast om temaet kommer snart i samarbeid med Følelsessenteret.