Når jobben vinner over barna

omsorg.jpg

..som idag. Jeg sitter i skrivende stund på et hotellrom i et forblåst Farsund, jeg er to og en halvtime hjemmefra. Om noen få timer skal jeg holde foredrag for 200 foreldre. Jeg skal gjøre mitt beste foredrag noensinne, for dette kostet mine nærmeste mye og da skal jeg jammen meg gi alt. Foredraget handler i stor grad om å være tilstede, anerkjenne følelser, bygge empati, om gleding og gi barna verktøy til å mestre livet.

Ironisk nok er mine egne barns status er følgende: Han ene kastet opp kl 02.30 inatt, han ble med meg på 2,5 timers roadtrip idag - og må se på Netflix mens jeg skal stå på scenen snart. En annen sønn ville ikke gå i barnehagen idag - han ville være med meg. Tårene rant både hos meg og han idag morges. Jeg biter tennene sammen, jeg kjenner ikke etter - jeg unngår det. Neida. Dette går fint.  Kl 15.30 ringer barnehagen og sier at også han har kastet opp. Barnvaktplan B ryker og Nødplanen må ta over.

Skyldfølelsen er stor. Hjemme med sykt barn funker liksom ikke så bra som foredragsholder. Å stå og snakke med andre foreldre i kveld når jeg egentlig burde vært hjemme og tørket oppkast - det gir meg en følelse av å ikke strekke til og ikke planlegge godt nok, den kjipe følelsen dekker hele meg akkurat nå. Kjipest syns jeg det er at jeg ikke er tilstede når de virkelig trenger meg.

Det irriterer meg litt at vi ikke kan snakke mer om utfordringene ved å være hardtarbeidende entreprenører, medarbeidere eller ledere og foreldre. Jeg oppfatter det som at vi skal late som at det ikke gir utfordringer og dilemmaer. (eller når det tas opp som dilemma er det ofte slik at vi må legge listen ned og tåle mer rot og mindre tid til trening, altså det er ikke der skoen trykker som verst tror jeg.)

Istedenfor å slutte å spørre mødre om disse "hjemmebane" spørsmålene (fordi det er kjønnsdiskriminerende) syns jeg vi skal fortsette samt BEGYNNE å stille disse spørsmålene til fedre. Så kan vi alle sammen finne en god løsning på hvordan vi kan gjøre et godt stykke arbeid uten at våre barn må svi på sårbare dager - om det er mulig da.. hva tror du?