Dette fant jeg - Del 2 Minimalisme

solsikker.jpeg

Alle bildene, minnene, gamle brev, bøker jeg engang likte, ideer jeg en gang hadde, skjerfet jeg så inderlig ønsket meg, penger jeg en gang brukte. Alt kommer frem. Å rydde så drastisk jeg nå har gjort er til tider opprivende. Som å finne brevet fra Mormor fra november 1990, finne skoledagbøker og tanker om da jeg ble mamma for 1. gang. Bilder fra bryllupsdagen - som nå 14 år etterpå, ikke ga den fremtiden vi så for oss.

Å rydde er ett oppgjør, med den jeg en gang var, med de verdiene jeg har hatt, med de relasjonene som kom og gikk. Det var på et tidspunkt tårevått og vanskelig - spesielt de fire eskene som bare har bodd i boden i alt for lenge.

Jo mer jeg har blitt kvitt - jo tydeligere blir det hva som skal få plass. Hva som fortjener tid, energi og penger. 

Sykkel, nabobil og gode tomater:

Jeg har begynt å sykle – jeg liker det ikke enda, jeg syns det er skummelt. Men jeg får sett verden på en ny måte, enn gjennom bilvinduet. Det er en god frihet i å komme seg frem uten bruk av motor.

Jeg tenker og at vi burde delt mer på bilene våre – derfor skal jeg registrere min bil på nabobil.no og jeg liker at bilkollektivet og andre løsninger dukker opp. Fint å kunne ha tilgang på bil når jeg trenger det, men det er jo ikke hver dag!

Plutselig har mat fått en ny betydning i livet, å finne gode tomater, smake på nye grønnsaker, urter, fisk – bruke tid på matlaging, denne oppdagelsen har så vidt startet. Her er det stort potensial for teambygging i familien, involvere ungene i matlaging og skape litt hverdagsmagi på kjøkkenet – helt uten wi-fi!

Tid

Når det er mindre ting, er det mindre og rydde. Det sier seg selv. Når vi vet hvor alt er, og alt har en fast plass da gjør det at hverdagen sklir bedre, fra tidlige morgener med gymtøy, matpakker og klær til alle sammen – når vi vet hvor alt er slipper vi sure miner og frustrerte diskusjoner.

I dette huset hadde jeg 9 sakser når jeg samlet dem alle, jeg hadde over 20 fyrstikkesker, 5 hammere, penner og tusjer i hundretall, ubrukte lamper, smykker jeg aldri bruker, hårpynt i fleng, en stor eske med ledninger, gamle PC’er...

Hver lørdag skulle jeg alltid se i butikker, hva er nytt, hva må jeg ha nå? Når jeg kunne sjekke en ting av listen – så var det videre til neste innkjøp. Dette skapte masse stress i meg. Jeg følte alltid det var noe jeg måtte ha.

Nå har jeg mer tid til det som betyr noe. Yoga og mer tid til trening skal prioriteres fremover, men viktigst av alt for meg er å skape tid og rom til - å være. Sammen.

Penger

Jeg er ute av bevisstløsheten. 55,- for en kaffe, 39,- for en flaske vann, 89,- for et magasin, 199,- for en ny notatbok, 35,- for bussen, 299,- for en ny kjole på HM, alle disse kjøpene har jeg hatt altfor mange av. ”Alle” har jo råd til 49,-.. greia er bare at det summerer seg opp til noen enorme summer over tid.

Tips: Kjæresten min har nå lært meg at hver gang jeg vil kjøpe noe, må jeg tenke at jeg må tjene det dobbelte for å dekke det inn. Så den toppen på COS til 590,- blir plutselig 1180,- og da er det ikke verdt det lenger for meg.

Jeg har og begynt å tenke – kommer jeg til å like dette plagget, denne tingen om 5 år, 10 år?

Ett av de beste kjøpene jeg har gjort, er en veske som jeg har hatt siden jeg var 16 år. Vi var på skoletur med fransken i Paris. Vesken kostet 3000,- – jeg husker alle syns jeg var helt gal som kjøpte den. Den er like fin i dag og jeg er sikker på at jeg har den så lenge jeg lever. Tar man summen og fordeler på ganger man vil bruke plagget får vi en mer bærekraftig måte å kle oss på. 

Dette handler om hvilke TING som er verdifulle, kontra det som er ubevisst forbruk. Denne oppdagelsen har og ført til at jeg vil ta bedre vare på det jeg har, sy igjen hull, gå på renseriet, skredderen, skomakeren. 

Bærekraftig forbruk

Mitt engasjement er veldig fokusert på det jeg driver med. Jeg heier på miljøsaken - så klart, men jeg vet lite om det, og bruker ikke energi på å sette meg inn i nyeste forskning. Jeg velger økologisk så ofte jeg kan og spiser ikke kjøtt, ellers sorterer jeg som alle andre.

Nå, når jeg ryddet og så de enorme mengdene ting jeg har hatt – er jeg og blitt mer bevisst på om de tingene jeg kjøper vil være med meg lenge. Om jeg kommer til å sette pris på dette om 2 år, 5 år, 10 år? Kan noen andre kan bruke det etter meg?

Jeg har og begynt å sjekke bruktmarkedet når det er noe jeg trenger til huset, meg selv eller guttene. Tenk på alt søppelet vi generer og alt som produseres for at vi konsumerer – det er helt vilt. Jeg har og begynt å tenke nytt om gaver – det får du mer om i del tre.

Energi

Du vet den følelsen av å prøve å slappe av – men så vet du at det er noen ting som burde vært gjort, noe som skulle vært ryddet, noe som skulle sorteres. Å ha oversikt gir en form for kontroll, kontroll gir meg ro. Dessuten er det deilig å sitte i et ryddig rom og trives.

Hvilepulsen finner meg. Jeg liker meg selv med hvilepuls.

Hvor mange hytter har du?

Tidligere i uken, satt jeg ved siden av noen på flyet - som hadde mer enn en hytte, i 45 min satt de og snakket om alt styret med maling, håndtverkere, logistikk – den ene eiendommen etter den andre og alt styret. Ikke en setning om hvor mye de gleder seg til å være der eller noe positivt ... – så tenkte jeg for meg selv....

... hva i all verden er det som gir ro, fred, avkobling og glede?

For meg. Færre ting. Fokus på det som betyr noe, kognitivt – men ikke minst i form av hvordan jeg bruker min energi, tid og penger.

Mer tid til mennesker (familie, venner og en tilfeldig forbipasserende på gata), mer tid til å ta vare på meg selv (her kommer snart yogaen inn i bildet), være ute i naturen, sove, skape, lese, lære, formidle, lage mat, oppdage, nyte, puste, føle, se, lukte, smake, lytte.

Hva handler dette egentlig om? - Del 1 Minimalisme

tu-tu-322210-unsplash.jpg

Hvis jeg går ned 10 kg, trener yoga hver dag og rydder hele huset, kanskje livet mitt blir skikkelig bra da? Jeg var midt i skilsmissen og ganske desperat på å få oversikt over livet. 

Hvem er jeg nå? Hvordan blir resten av livet? Hva er det egentlig som betyr noe? Hva vil jeg skape med de dagene jeg har? Disse spørsmålene hadde jeg tenkt på lenge, rent mentalt hadde jeg gjort mye på verdi-siden.

Situasjonen var ny for meg. På mine 30 år - hadde jeg aldri bodd for meg selv. Nå fikk jeg 50% av tiden alene. Jeg hadde lyst på kontroll, oversikt, sikkerhet. 

Så begynte jeg med å rydde...

Jeg startet med å lese Marie Kondos "Magisk opprydning." Boken var bra den - den sier mye om å sortere og ordne. Så hva gjorde jeg? Jeg dro til IKEA for å kjøpe oppbevaringsbokser - mhm, enig - det var teit.

Jeg organiserte tingene mine, flyttet dem rundt. Så endringen ble ikke så stor med det samme.

Det har tatt to år og komme der jeg er nå. Mye har endret seg. Dette påvirket meg mest:

"Minimalism" satte i gang tankene ...

Netflix dokumentaren med dette navn fikk meg til å gå en ekstra runde over kjøkken og i klesskapet. Den fikk meg og til å begynne å reflektere over mine egne mønster, hvorfor går jeg ofte i butikker når jeg er på ferie? Hvorfor er jeg redd for å gå glipp av noe? Hva trenger jeg egentlig? Hvor går pengene? Hvem vil jeg være og hvordan identitet skaper jeg meg gjennom tingene mine?

"Essentialism" og "The subtle art of not giving a fuck"

To bøker jeg leste i fjor sommer som ga meg mye inspirasjon på det og ta enda mer konkrete valg - hva vil jeg si nei til? Når livet er så innholdsrikt - hva vil vi luke bort. De fleste følger flokken, det kan være mye bra med det - men hva vil jeg ikke bli med på? 

Selfridges og uteliggeren

Jeg var i London rett før jul. Da kom ubehaget. Varehusene i all sin prakt - nydelige vindu, "With love..." i neonskrift på fasaden. Lyset, støyen, tett med folk fra hele verden som skulle kjøpe, kjøpe, kjøpe, varmen fra kredittkortene sprer seg. kaotisk og veldig lekkert. Jeg måtte ut - jeg kjente på kvelningsfølelsen. Rett utenfor ligger det et menneske i en slitt sovepose i kulden og tigger etter penger. Jeg vet at dette ikke er revolusjonerende nytt. Det gjorde likevel at jeg ville gå noen ekstra runder med meg selv. Hvordan vil jeg leve? Hva vil jeg bruke penger og energi på?

Morsdagen alene med "Goodbye things"

På morsdagen i februar kjøpte jeg meg en gave. Jeg var nemlig alene denne dagen, noe som er rart når jeg er mor til tre sønner. Gaven var boken "farvel ting". Jeg ble hektet allerede på Gardermoen og jeg leste den ut samme dag. Like etter begynte jeg å tømme bokhyllene, kjøkkenskapene, sminke, smykker, klær, sko, vesker - alt jeg klarte å bære selv og sortere i. Og jeg tok ikke bort det som skulle bort. Jeg tok det som skulle bli. Resten skulle selges, gis bort eller resirkuleres.

Ryddeferie og oppbevaringsrom

Påskeferien ble til ryddeferie - jeg hadde container og tømte loftet, samt boden nede. Det var det jeg hadde av oppbevaringsplass. Jeg skrev en liste over hva som måtte lagres i boden - som 

  • Verktøy

  • Maling

  • Julepynt

  • Ski og sesongsportsutstyr

  • 17.mai/Halloween/Påskedekorasjoner

  • En boks med barndomsminner, albumer og bilder

Resten må ut. 

Nå er loftet tømt, boden er oversiktelig - selv om jeg skal ta en runde til der.

I stuen har jeg ingen overflødige ting. Kommoden er nydelig fin å se på - skuffene er tomme. Jeg har bare de tingene (vaser, lysestaker, servise, glass) som jeg er veldig glad i. Resten er gitt bort eller solgt. I de øverste hyllene på kjøkkenet som alltid er vanskelige å nå - der er det ingenting.

Vi har solgt rollerblades, duplo, lego og togbane, bøker, sko, klær og mye mer.

Du må gjerne se filmen og lese bøkene - men alt i alt så handler dette om verdier - hva skal få plass i ditt liv? Hva er ting verdt og hva koster tiden din?

Når jeg er hjemme nå ser jeg kritisk på alt jeg eier - skal dette få være med videre? Er det verdifullt for meg? Trenger jeg dette? 

Mer om hva jeg har funnet i prosessen, yoga og de 10 kiloene kommer jeg tilbake til i del 2.

9 "do's and dont's" til å bli en effektfull formidler

jason-rosewell-60014-unsplash.jpg

"Hvordan blir du trygg på scenen? Blir du aldri nervøs? Hvordan tør du snakke foran så mye folk?"

Disse spørsmålene får jeg jevnlig. Etter å ha snakket for tusenvis av folk de siste årene - har jeg alltid vært sulten på tilbakemeldinger på hva jeg kan gjøre bedre. Derfor får dere her mine 9 beste tips til hvordan du kan bli en strålende formidler - basert utelukkende på mine meninger, preferanser og erfaringer.

1. Alfa og omega - ha et budskap som gir verdi! 

Har du ikke dette trenger du ikke flere tips. (noen vil stå på scenen for egen glede - det skinner lett gjennom om fokuset er på deg og ikke de som skal "få noe" i salen) For å være en god formidler må du ha noe å formidle som gir verdi til andre.

2. Vær deg selv, det er den beste deg.

By på deg selv og dine historier, miks det med relevante studier, fakta og tips. Folk vil ha ekte vare- det råe, det som gir gjenklang, det folk kan kjenne seg igjen - vit hvem du snakker til og bruk et språk og eksempler de kan kjenne seg igjen i.

3. Gi konkrete tips - ikke bare sånn "føl på frykten, gjør det likevel"

Fortell da om en gang du faktisk var redd og gjorde det likevel - gi tips fra det du lærte. Ikke snakk bare konseptuelt - da tror jeg ikke på deg.

4. Ikke undervurder publikumet ditt

Ikke overvurder heller. Dette er en kunst - tren deg på å føle hvor publikum er og juster i forhold til det (ofte så er de ikke samme sted, dette kan være litt utfordrende, derfor er det greit å ha spekter i det en formidler, slik at det blir nyttig for flest mulig) Gjør din research. Sett deg inn i publikums perspektiv, liv og hverdag.

5. Ikke le når det ikke er morsomt.

Been there, done that. Den nervøse latteren som gjør meg uangripelig. Ta heller et punktum. Stillhet. Ta deg selv på alvor, du trenger ikke unnskylde deg selv. Du har ordet, du er god nok. Finn din styrkeposisjon. Kjenn at bena er plantet på jorden, ryggen er sterk, hjertet stort og kraften i å snakke om det som betyr mest for deg er din superkraft. 

6. Stillhet er undervurdert.

Ta pauser - la publikum få tenke, stiller du et retorisk spørsmål, la det synke inn. Øv deg på ulike tempoer og bruk stemmen for å forsterke eller understreke det viktigste.

7. IKKE HA MYE TEKST PÅ EN SLIDE om du vil de skal lytte til deg. Publikum leser eller lytter - de gjør ikke begge deler samtidig.

8. Ha det gøy, da slapper folk av. 

9. A L D R I   gå over tiden du har fått til disp. Hold deg innenfor tidsskjema, A L L T I D.

Nå.. gå å spre det budskapet du tenker at verden trenger! 

6 tips til å lede med eller uten tittel

folkpåveiopp.jpeg

Ekte involvering, empati, lytting, gode spørsmål… Vi snakker ofte om det samme igjen og igjen, jeg er klar for å gjøre mer!

Jeg syns vi kan begynne å se på ledelse som noe større, noe bredere, noe som handler om hvem du er, uansett hvor du er. Kan vi begynne å se på ledererfaring inn i skolesystemet? Kan vi lære barna våre elementære ferdigheter tidligere? Kan vi tenke at vi trenger flere uformelle ledere som er endringsagenter for et bedre samfunn? Kan vi bruke alt det vi kan og vet fra organisasjoner på en nyttig måte på andre arenaer?

Det er ledere overalt, i køen på butikken, på flyet, på foreldremøter, på skolen, på jobb og på eldresenteret. Tenk på en sykepleier, lærer, politi, lege, eller en advokat. Alle trenger å vite hva som motiverer, at folk stoler på dem, at de kan gå foran. De trenger å kommunisere tydelige budskap, de trenger å vise omsorg og bygge menneskene rundt seg. De omtaler ikke det som ledelse.

For kjært barn, mange navn; Relasjonsledelse, autentisk ledelse, verdibasert ledelse, transformasjonsledelse. Jeg har studert alle og konklusjonen er den samme: Det handler om å bry seg, se menneskene og ville dem vel. Hvorfor er det da så vanskelig å gjøre det i praksis? Kanskje først og fremst fordi vi alle er styrt av følelser i større eller mindre grad, fordi vi hater å bli avvist eller se dumme ut. Fordi det vi innerst inne vil, er å bli sett og anerkjent for den vi er: Leder eller medarbeider, barn eller voksen, lærer eller elev, politi eller tyv, prest eller pøbel.

6 punkter til hva kan vi gjøre mer av for å spille andre gode på ulike arenaer, og derigjennom skape en bedre organisasjonskultur og et bedre samfunn?

1. Husk at det er alltid mer med et menneske enn det du ser. Se om igjen og om igjen. Respekt betyr direkte oversatt fra latin, re= om igjen, spekt= å se. Vær raus.

2. Lytt og se. Legg merke til hvem som snakker mest og hvem som lytter. Mestrer du balansen mellom å snakke og lytte - da er et godt fundament på plass. Det høres kanskje banalt ut, men her er det mye ubalanse ute og går. Det handler om å ta plass, og gi rom. Når du prater, sier du ting du vet og kan fra før. Når du lytter har du mulighet til å lære noe. I tillegg bygger du personen som snakker ved å vise din interesse.

3. Vi kan gå tettere på, tørre å stille de ubehagelige spørsmålene. Tørre å stå i ubehaget. Være ærlige om det som er vanskelig. Hvis den andre ikke tar initiativ til å snakke om elefanten i rommet - gjør det selv!

4. Vi kan stille flere spørsmål, undres mer. Bli gjerne forbløffet, hold på nysgjerrigheten. Vi kan slutte å anta og heller skru opp interessen for hverandre. Vi kan utfordre våre egne standpunkt og oppfatninger oftere.

5. Tro på menneskene rundt deg, tro at de vil vel. Tro at de har ressurser. Tro at de kan få til noe. Tro på deres evner og intensjoner. Å ha tro på = vise tillit.

6. Vis kjærlighet. Kjærlighet er den mest verdifulle følelsen vi har. Den er vår beste medisin, den er bedre enn proteiner når det gjelder å bygge mennesker. Med ekte kjærlighet finnes det anerkjennelse, varme, trøst, støtte, velvilje, verdighet og trygghet.

En ekte leder er en som folk har lyst å følge, ikke bare fra 08-16, men hele tiden. En ekte leder kan sånn sett ikke definere sin egen rolle, det er folkene rundt som avgjør. Du kan være en rollemodell, en inspirator, en med masse kjærlighet til mange mennesker, du trenger ikke å ha "leder" på visittkortet eller som stillingstittel for å få til dette.

Det er det bevisste vi kan gjøre noe med. Når vi vet hva som skal til- så må vi gjøre noe. Velge å ta action. Det er enklere å snakke og skrive, mye vanskeligere å handle. Troverdighet handler om samsvar mellom det vi sier og det vi gjør. Alltid.

Hva gjør du nå? Er du klar for å gjøre mer av det du tror på? Hvis ja – da er det bare å starte - i dag!